Gjestekommentar: Nedlegging av Liljevatnet vil forverre køsituasjonen på Sotrasambandet

Hvis barna fra Valen og Tona havner på Brattholmen, blir mange flere biler tvunget ut på veien i morgenrushet for å levere barn som ellers kunne gått.

Frå demonstrasjonen utanfor Rådhuset då Komité for drift diskuterte skulestrukturen i februar.

Av Line Nessan

Jeg er forelder til to fremtidige elever ved Liljevatnet skole. Det var hvertfall det vi trodde, da jeg og min familie flyttet til Valen i Fjell kommune i 2014. Vi var optimistiske for fremtiden og tenkte at her vil vi bo. Vi flyttet fra Bergen til en kommune vi hadde hørt så mye bra om. Hus i et nabolag med mange jevnaldrede barn, og gangavstand til barnehage og skole, alt man kan ønske seg når man vil etablere seg i et trygt og godt miljø for de viktigste menneske i livet, barna våre.

Så kom diskusjonen om skolenedleggelse , og hele vår fremtid ble plutselig veldig mye mer usikker. Vi er mange foreldre som sitter med bekymringer for fremtiden og ubesvarte spørsmål.

Vi opplever en dramatisk omveltning i våre, og ikke minst våre barns liv, uten noen fastsatt plan, gode alternativer eller noe som helst å forholde oss til. Vi sitter med et inntrykk av at det er et hastverkarbeid som har startet i feil ende- ved å legge ned skoler først, og finne ut hvor man skal gjøre av elevene etterpå. Det er vondt og vanskelig som forelder å se at våre barn bare er brikker som blir flyttet på uten hensyn til hva som er best for dem. Vi etterlyser åpenhet og informasjon. Det vi vet, eller tror vi vet per i dag, har vi stort sett hørt via rykter.

Vi vet ingenting om hvordan et skoleskyss-tilbud vil arte seg. Vi vet ikke hvilken skole våre barn vil havne på, da vi ikke vet hvordan den geografiske inndelingen blir. Vi vet at elever i første klasse, som er fem og seks år gamle, har rett på skoleskyss når skoleveien er lengre enn 2 kilometer. Men hvor vil bussen stanse? I nåværende busslomme ved Liljevatnet? Da vil barna ha like lang vei bare å gå til bussen, som de har til selve skolen nå. For barna i nederst i Valen er dette om lag 1,5 km, noe som kan ta 40 minutter på små barneføtter. Hvor lang tid mener dere de skal bruke på å komme seg til og fra skolen? Og vi foreldre må følge vår unge lovende, på hele fem år, til en buss, vinke farvel og håpe at det går bra på en skole langt hjemmefra, med 300 elever hvor vi ikke en gang vet om de får havne i klasse med de som er godt kjent fra før. Mammahjertet gråter med tanke på hvor splittende dette kan bli for samholdet i de allerede etablere vennegjengene i nabolaget.

Og busstilbudet, vil det kun gjelde skolens kjernetid? Hva med SFO?

Og hva med når elevene blir så «store» at de begynner i andre klasse? Altså 6-7 år. Da økes grensen for skoleskyss-garanti til fire kilometer fra hjemmet. Altså er hverken Brattholmen eller Hjelteryggen skole «langt nok unna». Skal disse seks- og syvåringene gå da? Hva er «trygg skolevei»?

Parallellt med diskusjonen rundt skolenedlegging prøver dere å lette kø-problematikken i området ved å gjøre en rekke tiltak. Men vi kan vel si at ved å legge ned en nærskole vil dere tvinge mange flere biler ut på veiene. Et potensielt scenario for oss, hvis barna fra Valen/Tona havner på Brattholmen, er at mange flere biler blir tvunget ut på veien i morgenrushet for å levere barn som ellers kunne gått. Etter påske gjøre dere gamleveien fra Arefjord Bro enveiskjørt. Da vil mange som har måttet kjøre barna til skolen, kjøre via Straume og den nye påkjørselen ved Storskaret, og dermed bli stående og bidra til en kø vi ellers ikke ville beveget oss ut i. Noe som forsåvidt også gjelder om de havner på Hjelteryggen og alle må kjøre ut i hovedveien om morgenen.

I tillegg til dette er jeg så uheldig å være ansatt i helseparken, hvor dere har innført betalingsparkering og skriver at «Det skal setjast i gang ein haldningskampanje retta mot kommunalt tilsette på rådhuset og i helselandsbyen for å redusera bruk av bil til og frå arbeid.».

Hvordan mener dere, med alt dette kombinert, at folk med små barn og fulltidsjobber, skal få sin hverdag til å gå rundt? Dette er et regnestykke som for oss er umulig å få til å gå opp.

Vi sitter nå med så mange spørsmål om fremtiden i Fjell Kommune. Og størst, og tristest av disse, er spørsmålet om vi kan bli boende i huset vårt, i et nabolag vi har blitt så glad i. For det kan vi ikke hvis disse tiltakende samlet blir stående slik de gjør i dag. Da blir vi tvunget til å gå ned i stillingsprosent på arbeid, eller flytte, for å rekke å levere i barnehage, på sfo/skole og å kjøre hjem igjen i kø for å så gå til bussen, som vi bare kan håpe på at går når vi rekker komme oss til busstoppet.

Jeg har mange ganger hørt at vekstkommunen Fjell ønsker flere småbarnsfamilier. Småbarnsfamilier som vil bidra til skatteinntekter og veksttilskudd fra staten. Småbarnsfamilier trenger stabile og trygge forhold.

Mitt siste spørsmål til dere da er, hvordan har dere tenkt å få dette til? Siden vi flyttet hit har hindrene bare blitt større og flere, og det er med stor sorg vi innser at hvis ikke noe endrer seg til det bedre for oss, blir vi tvunget til å flytte fra hus, venner og den tryggheten vi trodde vi hadde.

Jeg håper vi får se dere prioritere småbarnsfamilier, levende bygder og trygge oppvekstvillkår for barna som bor her. Vi ønsker å bo i Fjell kommune, og vi ønsker at barna våre skal få beholde vennene og tryggheten sin. Vær så snill og ikke gjør det umulig for oss.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.