Gjestekommentar: En kystby bør jo ha en offentlig havn

En havn, i en moderne og urban kystby, bør tilrettelegges for offentlig aktivitet og besøkende båter.

Straumsundet er i ferd med å privatiseres. Hvor blir det plass til en offentlig havn?

Av Arild Halvorsen

I min naivitet trodde jeg at Straume sjøfront skulle utvikles som en del av et større havneområde for Sotra kystby. Et område til glede for alle. Ser nå at store deler av det etablerte havneområdet i Straumssundet er privatisert.

Jeg prøver nå å få klarhet i begrepet «gjestehavn» som er benyttet rundt utviklingen av området. Håper nå på et økt fokus på utviklingen av Straumssundet som del av offentlig havneområde for Sotra kystby.

Offentlig havneområde
Personlig har jeg trodd at prosjektet Sotra kystby hadde en helhetlig strategi og plan for utvikling av et offentlig havneområde. En kystby bør jo ha en havn. Og en havn, i en moderne og urban kystby, bør tilrettelegges for aktivitet og besøkende båter.

Et av de viktige argumentene ved etableringen av Sotra kystby var at kystkulturen skal ha høyt fokus. Ved å privatisere og «stenge» det trange Straumssundet med hvite plastbaljer, som knapt er i bruk, setter man en propp for det jeg mener er ønsket utvikling av kystkulturen i dette området.

Tilkomst fra sør
En planlagt lav gangbru over sundet vil ikke gjøre situasjonen bedre. Tilkomsten for båter fra sør vil bli svært begrenset om man ikke tilrettelegger for fremtidig heving av gamlebrua og gjør seilingshøyden i sundet høyere. Det er synd om båter fra Sotra sør (Sund/Bergen) ikke får tilkomst til en fremtidig havn ved kystbyen uten å ta store omveier.

Sett i lys av det som er under planlegging på andre siden i sundet (Branndalsåsen-Bildøyna), er det fremdeles muligheter for administrasjonen i kommunen og politikerne å få utviklet Straumssundet som et offentlig havneområde med liv og aktivitet. Til glede for alle.

Åpne sundet for allmenheten
Jeg har ikke tenkt på hvilke form for havn som passer best. Det viktigste for meg er å få fokus på fremtidig bruk av sundet og utvikling av havn uten for mye privatisering. Det å åpne opp sundet for allmenheten, til glede for alle, burde flere være opptatt av. Dette kan jo lokalpolitikerne bli utfordret på. Jeg savner spesielt en helhetlig plan for fremtidig havn for kystbyen og hvordan en slik havn kan være en bærer for kystkulturen vår.

Seglingsleden i Straumsundet bør rettes ut, og bredde og høyde tilpasses lokale redningsskøyter og mindre passasjerbåter.

Sikker ferdsel
Sikker ferdsel i sundet må ha høyeste prioritet. Situasjonen i dag er svært uheldig og direkte farlig, spesielt ved stekt strøm. Og her snakker jeg om egen erfaring. Den uoversiktlige svingen i sundet burde selvsagt vært unngått. Det ideelle ville nok vært et sund uten en slik farlig sving. Om man ser for seg en opprustning av gamlebrua i fremtiden, kan brua flyttes litt lengre vest for å «rette ut» sundet. Dette vil kreve omdispionering av areal for berørte eiendommer, men øke sikkerheten vesentlig. Om sundet samtidig gjøres bredere vil strømmen reduseres.

Gamle Straumsbru legger begrensninger på fremkomsten. Neimen ikke så lett å se hva som venter en sjøfarende litt lenger fremme i farleden.

En evt. fremtidig opprusting av brua vil også gi muligheter for å øke seilingshøyden. Dette vil forbedre tilkomsten til en havn for Sotra kystby fra sør. Men da må man ikke nå tillate tiltak som forhindrer mulighetene for etablering av sikker ferdsel i Straumssundet i fremtiden.

Minstekravet til en fremtidig seilingshøyde for gamlebrua bør evt. tilpasses lokale redningsskøyter og mindre passasjerbåter. En for lav gangbru vil forhindre en god fremtidig maritim utvikling i sundet. Båter bør fortøye langs med, og ikke ut i sundet, for å sørge for sikker fredsel.

Kystverket har god kompetanse og vil kunne gi uttale om de beste løsningene for sikker ferdsel i Straumssundet.

Rutebåten til Geitanger
Øya Geitanger ligger noen minutters gange (i sjø) nord for Straumsundet.Vi som bor her ser frem til etablering av gjestehavn nær Sotra Kystby med alle sine offentlige tilbud. Men vi er usikker på bruk og organisering.

Er det mulig å benytte seg av gjestehavnen for oss som bor på Geitanger? Hvem blir ansvarlig for gjestehavnen? Hva vil evt. kostnaden bli ved bruk?

Er det evt. mulig for rutebåten til Geitanger å ha et anløp fra Straume sjøfront? I dag går rutebåten mellom Knappskog og Geitanger. Her er det til tider store utfordringer med parkering.

Ved etablering av leiligheter ved Gamleskulen ved Knappskog kai vil utfordringene bli enda større. Kystbygarasjen vil være et bedre fremtidig alternativ for parkering dersom Straumssundet kan benyttes som anløp for rutebåten. Det er også gode bussforbindelser til Straume.

Advertisements

4 Comments

  1. Mye av utviklingen i samfunnet er avhengig av storkapitalen. Men jeg mener politikerne kan vært tøffere i forhandlinger med dem og stille krav. Her er det snakk om å gi og ta. Også storkapitalen er tjent med å kunne utvikle attraktive offentlige areal som gir en merverdi for flere mennesker i et større området.

    Det finnes økonomiske støtteordninger for utvikling av offentlige havne-og rekreasjonområder. Både nasjonale og gjennom EU systemet. En utvikling av et offentlig havneområde, knyttet til Sotra kystby, behøver ikke bety en større inngripen i kommunens økonomi om dette gjøres på den rette måten.

    ​Flere tusen mennesker bor svært nær sjøen i dette området. I fremtiden vil det bli enda flere. Derfor er det viktig å åpne opp deler av dette området slik at alle kan få gleden av sjøens opplevelser. Dette er også avgjørende for positiv utvikling av Sotra kystby og rettferdiggjøring av navnet kystby. En by skal jo være for alle.

    Likar

  2. Halvorsen har mange gode poeng, men mot storkapitalen som legg breisida til blir denne argumentasjonen fånyttes.
    Mange av båtfolket og sjøreisande etterspør kor ein kan legge til kai ved ei gjestehamn i Fjell kommue, samstundes som ein kan få tilbod om kjøp av drivstoff, service og kjøp av dagligvarer m.v.. Kystkommunen Fjell er «akterutseilt» å ta i bruk areal i strandsona i heile kommunen. Det er plenty å ta av. Da er mykje gråberg og brakabuska, men når det er snakk om einskildperson si begrensa utfylling eller andre tiltak, kjem argumentet om ålmenta sin tilgang til strandsona.
    Mykje av denne misbruken av arealbruken i strandsona rundt Straume har sitt opphav i svake/udugelege politikarar.

    Storkapitalen som har sine «stråmenn/kvinner» langt inn i kommunestyret som ukritisk skal vedta «sine saker» i gjennom systemet på det grunnlag som vert oppfatta som»positive». Motførestillingane vert oppfatta som bakstreversk og negative. Samstundes vert alternativ arealbruk i ANDRE område i kystkommunen ignorert. Det er med andre ord ei systematisk og gjennomgåande favorisering av storkapitalen sine disponeringar får kanalisert og styrkja sine forretningsposisjonar, direkte eller indirekte.
    «Steinrøysa ned i fjæro» på Straume er eit godt eksempel på korleis arealbruken er blitt misbrukt og som er lite framtidsretta. Om ein skal AUKE tilgangen for ålmenta til strandsona må ein vera villig til aktivt legge til rette for det, ikkje laga hindringar.

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.