Gjestekommentar: Byutvikling på ville skinner

Dagens byplanlegging skjer som om dette var 70- eller 80- tallet i Øst-Europa. Folk skal bosettes i drabantbyer og skysses kollektivt til jobb og kulturtilbud.

Det aller beste klimatiltaket er å unngå transport i det hele tatt, så la så mange som mulig bosette seg i sentrum. (Foto: BMW).

Av Severin Haugstad (innlegget ble først publisert i BT).

Folketallet i Bergen vokser, og vi trenger flere boliger. Samtidig har byrådet i Bergen en målsetting om å overoppfylle Paris-avtalen. Dermed må økningen i folketallet gå parallelt med en reduksjon i biltrafikken. Bergens politikere mener løsningen på dette er å bygge bybane og legge mange leiligheter langs traseen og i drabantbyene. Det skal kun unntaksvis godkjennes tomteland for eneboliger og rekkehus. Dette er fortettingspolitikken som bystyret senest forsvarte 16.02.18 i innlegget «Fortetting skaper en bedre by» i BT.

Gjeldene prognose er at Bergen trenger ca 1400 boliger hvert år. En undersøkelse Eiendomsmegler Vest gjorde i 2017 blant boligkjøpere i bergensregionen viste at 44% ønsker å bo i leilighet, 43% i enebolig og 8% i rekkehus. Boligpolitikken til byrådet er på kollisjonskurs med hvordan folk ønsker å bo, og det ser vi av statistikken for befolkningsvekst i Bergen og omkringliggende kommuner. I perioden 2001 – 2016 har Bergen vokst med 19%. Tilsvarende tall for nabokommunene er; Fjell 39%, Askøy 38%, Os 43% og Meland 40%.

I tillegg til at kommunen ikke tilrettelegger for boliger folk vil ha, så skaper kommunen et enormt transportbehov ved bygging av drabantbyer, siden drabantbyene ikke har et tilfredsstillende arbeidsmarked eller kulturtilbud. Reell fortetting ville vært å regulere betydelig flere boliger i sentrum med gangavstand til arbeidsplasser og kulturtilbud.

Det foreligger planer for 3500 boliger på Dokken, 1500 boliger på Skolten og 800 boliger ved riving av Bygarasjen. Bare disse tre prosjektene dekker alene befolkningsveksten i 6 år. Prosjektene legger også til rette for 10 500 arbeidsplasser slik at transportbehovet minimeres. Legg til 3000 boliger ved å fylle i deler av Store Lungegårdsvann og 2000 på industriområdene nord for Puddefjordsbroen så har vi dekket netto behovet for mer enn 10 år.

Med teknologiutviklingen som skjer på mobilitetsfronten kan vi også tilrettelegge for de boligene barnefamiliene ønsker i bydelene uten negativ klimabelastning. Bilbransjen står midt i en teknologirevolusjon. Innen 2025 vil tilnærmet alle biler som selges gå på strøm eller hydrogen.

Klimabelastningen blir bruk av strøm. Bybanen har ikke nøyaktige tall for passasjerkilometer, men tall fra EU for urban rail er 0,12 KWH pr passasjer/km. En BMW i3 er oppgitt til å bruke 0,13 kwh pr km. Reelle tall for forbruk med vår topografi og vårt klima er ca 0,16 Kwh for begge deler. Er du alene i en i3 så er energiforbruket det samme pr km som om du er passasjer på bybanen. Dersom det er to personer i elbilen er energiforbruket halvparten sammenlignet med om begge kjører bybane. Godstransport har samme teknologirevolusjon slik at flytting av godsterminalene for jernbane og sjø ikke kommer til å bety økt lokal luftforurensing eller økte klimautslipp.

Ferdig utbygget til Åsane vil bybanen ha kostet omkring 20 mrd. I 2016 var en av tre stamlinjer utbygget og bybanen hadde billettinntekter på 140 mill og driftskostnader på 254 mill (Skyss årsrapport 2016). Dersom vi enkelt antar at bybanen ferdig utbygget til Fyllingsdalen og Åsane vil frakte tre ganger så mange vil en oppskalering av disse tallene gi et behov for driftssubsidier på 342 mill pr år.

Byplanlegging handler om å tenke minimum 100 til 200 år fremover i tiden. Men til tross for teknologiutvikling fortsetter byrådet med byplanlegging som om dette var 70- eller 80- tallet i Øst-Europa. Folk skal bosettes i drabantbyer og skysses kollektivt til jobb og kulturtilbud. Uansett om drømmeboligen er en sentrumsleilighet eller enebolig med plen så må du finne deg til rette i 4. etasje ved en holdeplass og tilpasse livet til rutetabellen.

Jeg mener at vi må tilrettelegge så langt det er mulig for de boligene folk vil ha. Byrådet må tvinge gjennom regulering for boliger i sentrum. Det aller beste klimatiltaket er å unngå transport i det hele tatt, så la så mange som mulig bosette seg i sentrum. Det er ikke dyrere å bygge 6 etasjer i sentrum enn i drabantbyen, men tomten er dyrere. Om nødvendig bruk noen penger på å subsidiere tomtene i sentrum slik at folk som trenger 3 soverom har råd til det. Tilrettelegg for eneboliger i bydelene og la folk kjøre sine elbiler der de skal. Folk vil da få de boligene de ønsker, det vil være betydelig billigere infrastruktur for skattebetalerne og mer klimavennlig for alle.

Advertisements

1 Comment

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.