Gjestekommentar: Rik, rikere, rikest

De lokale avisene har den siste tiden viet spalteplass til omtale av våre rikeste innbyggere. Av landets 341 milliardærer sokner altså tre til regionen vest for Sotrabrua.

Av Kenneth Straume og Lars Vassenden, Rødt Øygarden

Forskjellene i Norge har økt jevnt og trutt siden 80-tallet. Den rikeste prosentandelen av befolkningen har doblet sin andel av inntektene de siste 30 årene. Antallet milliardærer har femdoblet seg de siste 15 årene. Utviklingen er ikke forårsaket av naturlover, men av forfeilet politikk over tid. De økte forskjellene gjør at vanlige mennesker får en vanskeligere hverdag.

Det finnes en absurd forestilling om at hvem som helst kan bli milliardærer, bare man har teft, er risikovillig med egne og andres midler, samt at man selv legger ned tilstrekkelig hardt arbeid. En milliard kroner tilsvarer 2092 industriarbeiderlønninger. For å bli styrtrik må man altså høste fruktene fra det samvittighetsfulle arbeidet til lønnsarbeidere som står lengre ned i hierarkiet. Har man som milliardær klatret opp til toppen av samfunnet, som blir holdt oppe på skuldrene til vanlige arbeidstakere, blir man pleiet, vernet og stelt pent med, så man ikke skal flytte formuen til skatteparadis og arbeidsplasser til lavkostland.

2 av 3 blant de rikeste i landet har arvet seg til formue. Det er ikke bare penger som går i arv; det samme skjer med fattigdom. Barn som ikke får mulighet til å gå i barnehage, på skolefritidsordning eller delta fritidsaktiviteter som koster penger, mister tilknytning til fellesskapet. Trangboddhet, knapp tilgang på materielle goder, få ferieaktiviteter og opplevelser i hverdagen, er slikt som bidrar til stigma. Barn i lavinntektsfamilier får i snitt dårligere karakterer på ungdomsskolen og dropper oftere ut av videregående utdanning.

I følge siste oversikt (2017-tall) fra Statistisk Sentralbyrå lever 102.870 av Norges barn i fattigdom. Av disse befinner 745 seg lokalt, altså i Fjell, Sund eller Øygarden. Sammenligner man tall med «barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt», viser den nasjonale trenden svak nedgang, mens utviklingen lokalt viser en økning. Skal vi slå oss til ro og være fornøyd med en økonomisk utvikling der flere blir rike og samtidig som flere blir fattige?

Rødt ønsker å bekjempe Forskjells-Norge gjennom dynastiskatt for landets aller rikeste, som innebærer ny progressiv modell for formueskatt, økt skatt på utbytte og progressiv arveskatt. Dette skal være med å finansiere innføring av doblet barnetrygd, gratis barnehager og gratis skolefritidsordning. Sosialhjelpsatsene må økes til nivået statens institutt for forbruksforskning anbefaler. Vi ønsker å motarbeide praksisen man har hatt i Sund, som går ut på at at barnetrygd blir regnet som inntekt, og dermed trukket fra ved utmåling av sosialhjelp, noe som rammer de som har aller minst hardest.

Det er ikke bare miljø- og klimautfordringer som gjør at vi må ha fokus på en bærekraftig fremtid. Vel så viktig er det at vi utvikler en bærekraftig fordeling av godene i samfunnet, der man unngår høy konsentrasjon av makt og midler hos de få som sitter på toppen. Fokuset på jeg og meg må erstattes av vi og oss. Ganske enkelt fordi fellesskap fungerer.Kenneth Straume og Lars Vassenden, Rødt Øygarden

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.