Gjestekommentar: -Ingen har sendt klage på anbodspraksisen til Øygarden kommune

Lokale entreprenører synes å ha liten interesserte i å ta opp Øygarden kommune sin manglende utlysing av oppdrag for minst 50 millionar kroner som et problem.

Så lenge ingen har sendt klage til KOFA, kan ingen føra tilsyne med anbodspraksisen til Øygarden kommune, skriv konkurransedirektør Lars Sørgard. Foto: Konkurransetilsynet.

Av Lars Sørgard, konkurransedirektør.

Ingen har i dag ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser såfremt det ikke kommer en klage. Det taper samfunnet store summer på.

Øygarden kommune har åpenbart hatt hastverk med å bruke opp midler før de nå fra nyttår ble slått sammen med Sund og Fjell kommune. Oppdrag for minst 50 millioner kroner ble ikke kunngjort nå i høst, noe kommunen i ettertid har beklaget. Etter det vi kjenner til, er det så langt ingen som har sendt inn klage til Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser (KOFA). Ut fra dagens ordning er det ingen som da kan sanksjonere et slikt mulig lovbrudd dersom det ikke er brakt inn til KOFA.

Les: Øygarden har brote anbodsreglane

Men er nå dette et problem? Øygarden kommune har jo fått noen til å utføre oppdraget. I dette tilfellet synes lokale entreprenører lite interesserte i å ta opp det som skjedde i høst som et problem, da alle har nok av oppdrag.

Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre at alle bedrifter har mulighet for å konkurrere om å få levere det beste og billigste tilbudet til det offentlige. Hvert år er det mellom 500 og 600 milliarder NOK i offentlige anskaffelser. Små prosentvise besparelser kan gi store absolutte gevinster i kroner og øre for fellesskapets kasse.

Politiet, Ferde, Fjellinjen, Utenriksdepartementet, Øygarden kommune. Eksemplene er mange på offentlige aktører som er blitt anklaget for å bryte reglene for offentlige anskaffelser. Utfordringen er at vi kanskje aldri får vite om de brøt reglene, da mulig brudd på regelverket ikke alltid er mulig å etterforske. Systemet i dag er slik at kun dersom det kommer en klage, vil det vurderes om det er brudd på reglene.

Hele poenget med regelverket er å stimulere til bredest mulig konkurranse når det offentlige selv ikke utfører oppdraget. Ett viktig aspekt er at den som tidligere har utført et oppdrag ikke automatisk vil få tildelt neste oppdrag. De som har utført dette oppdraget tidligere, blir usikker på hvem som byr og om de selv vinner frem. Det tvinger dem til å gi et billigere og bedre tilbud. De som ikke har hatt dette oppdraget tidligere får en unik mulighet. Det kan åpne for nye og bedre løsninger som oppdragsgiver ikke har tenkt på, kanskje fra en aktør fra et annet geografisk område. Studier viser at det å utløse konkurranse kan gi store gevinster, både i form av lavere pris og et bedre tilbud.

Systemet fører ikke bare til økt konkurranse, men reduserer også faren for korrupsjon. Vi har i Norge de siste årene sett flere eksempler der innkjøper har fått bestikkelser for å favorisere en aktør. Ett eksempel er Undervisningsbygg i Oslo, der en prosjektleder ble bestukket av en leverandør. Et annet eksempel er Nedre Romerike Vannverk. En reduserer sannsynligheten for den type hendelser dersom en tvinges til å ha en åpen prosess der en kunngjør en anskaffelse.

I konkurransen mellom bedrifter i det åpne markedet, for eksempel i salget direkte til oss forbrukere, har vi konkurranseloven som en disiplinerende faktor. Det er ikke slik at noen må klage på adferden for at Konkurransetilsynet skal undersøke saken. Trusselen om at lovbrudd kan få konsekvenser, er derfor større hva angår konkurransereglene enn i tilfellet med offentlige anskaffelser. Studier, både fra Norge og andre land, viser at nettopp trusselen om at det kan bli grepet inn har stor betydning for bedriftenes adferd. For eksempel har en spørreundersøkelse blant flere tusen bedrifter i Norge funnet at en rekke avtaler mellom bedrifter har blitt endret for å unngå at en bryter med forbudet i konkurranseloven mot konkurransebegrensende avtaler.

Det er flott at KOFA (Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser) er aktiv, og har myndighet til å ilegge gebyrer. Men de har ikke myndighet til å ta opp på eget initiativ saker som ikke er klaget inn. Kanskje vil bedrifter ofte være tilbakeholdne med å klage på en offentlig anskaffelse, av frykt for at deres bedrift kommer i et dårlig lys hos oppdragsgiver. De ønsker ikke å redusere sin sjanse for å vinne frem neste gang det utlyses et oppdrag, nettopp slik en leverandør uttaler i forbindelse med oppdragene i Øygarden kommune.

I Sverige har de et tilsyn med offentlige anskaffelser som på eget initiativ kan åpne en sak. Ved å innføre det samme i Norge vil en øke muligheten for å gripe inn mot ulovlige offentlige anskaffelser. Konkurranse om leveranser til det offentlige vil da håndheves på samme måte som mulige brudd på konkurransereglene. Det er god grunn til å tro at dette vil ha stor betydning for etterlevelsen av innkjøpsregelverket. Erfaringen fra konkurransereglene tilsier at veien å gå for å disiplinere de offentlige innkjøperne er å ha en mest mulig reell trussel om sanksjoner dersom reglene brytes.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.