Gjestekommentar: Refleksjoner om politikk

Øygarden kommune er et fyrtårn i vest for næringslivet. Hva kommunen skal være for innbyggerne er mer uklart.

Av Per Reidar Asheim, kommunestyrerepresentant for FNB Øygard.

Jeg har aldri vært så politisk interessert, men har vel reagert på en del saker som skjer i det politiske Norge.

Det sitter et knapt flertall som bestemmer. De har sine bestemte meninger om hvordan ting skal være, og bryr seg vel egentlige lite eller ingenting om hva andre enn de selv mener.

To saker har jeg som innvalgt i kommunestyret tatt opp og som jeg mener det bør gjøres endringer på: Manglende søskenrabatt mellom SFO og barnehage, og manglende fysioterapitilbud for mennesker som sliter med helseplager.

Det har vært tatt opp som forslag i utvalg og kommunestyre å gjøre noe med dette, og administrasjonen har fått i oppgave å utrede dette med tanke på forbedringer for bruker og innbyggerne.

Men når sakene da er blitt gjennomgått av administrasjonen og de har skrevet noen ord om dette, så blir en som folkevalgt veldig klar over at endringer er ikke lett å få til dersom flertallet i kommunestyret mener noe annet.

Det som var, det vil bestå. Barn begynner på skolen, og så går utgiftene til barnepass opp for de som har barn i både barnehage og skole. Kommunen mener det er for dyrt å gi søskenmoderasjon, for de taper 5 millioner i inntekter.

Dersom en er i arbeid og har helseutfordringer hvor en kunne trenge fysikalsk behandling, så kan en bare glemme å få dette på egenandelskort 2, for det er ikke slik systemet er lagt opp. Kun pasienter som er rammet av slag, og pasienter som har gjennomført operasjoner er prioritert. Loven skal gi deg rettigheter til å betale en viss del, inntil egenandelstak 2. Systemet er i praksis er lagt opp til at du må betale alt selv i Øygarden kommune. Det er det mange som ikke har råd til. Istedenfor å få hjelp til helseutfordringene, så fortsetter de med plagene, inntil de blir så dårlig at de blir syk og kanskje faller ut av arbeidslivet. Resultatet blir økt belastning på helsebudsjettet og tapte skatteinntekter for kommunen, men det betyr kanskje mindre i denne sammenheng?

Slik er det blitt med kommunesammenslåing og reduserte økonomiske muligheter for kommunene. Tilbudene blir dårligere og dårligere, og tjenestene blir dyrere og dyrere for den enkelte. De som har de største utgiftene i samfunnet, barnefamiliene, er de som får de største tilleggsutgiftene, som kommunen legger på de for pass av barn. De som har helseutfordringer får ikke den hjelpen de trenger.

Symbolpoltikk er viktig. Her har vi FN bærekraftsmål som skal inspirere oss til bedre selvbevissthet i klimaspørsmål, som fører til byvekstavtale som skal få oss til å kjøre mindre bil og sykle og gå mer. I denne sammenheng kan nevnes en liten veistump bak Sartor, Grønamyrsvegen, hvor det er planlagt å bruke 60 millioner over noen år.

Kommunen er et fyrtårn i vest for næringslivet. Hva kommunen skal være for innbyggerne er mer uklart. Dyre kommunale tjenester, høye kommunale avgifter og gebyr, fravær av krisehjem for utsatt grupper i egen kommune. Eldreomsorgs-plasser som ikke er i bruk, sykehusplasser i lokalsykehuset som står tomme. Samtidig er det betalt  1 million til Bergen kommune hittil i år, for pasienter en ikke kan motta i Øygarden kommune. Plassene er der i lokalsykehuset, men taes ikke bruk på grunn av kommuneøkonomien. Da betaler en heller noen millioner til Bergen kommune i løpet av året, fremfor å bruke pengene på å ta i bruk tomme plasser?

 

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.